Hun blir lugget, banket opp og mishandlet på det verste. Og hun må snakke et språk hun i utgangspunktet ikke kan. Ida Løken Valkeapää spiller voldsoffer i et nytt samisk teaterstykke.

Fredag har det samisk nasjonalteateret Beaivvas premiere på sitt nye teaterstykke «Skoavdnji» – som betyr Nattskygge på norsk. Forestillingen som skal ut på en lang turnè over hele Nordkalotten kommer dessverre ikke til Alta denne gang.

To ganger i helgen

– Vi fikk ikke noe egnet lokale som var ledig i den uken vi ville spille i Alta, så det er synd. Men for som vil se den, så spilles den i Kautokeino både fredag og søndag før forestillingen drar på turnè, sier informasjonsleder Aslak Mikal Mienna.

Han forteller at oppsettingen kles opp av seks skuespillere og en av disse må spille på samisk som er et språk hun ikke kan.

– Hun heter Ida Løken Valkeapää og har spilt med oss tidligere i et stykke som het «rivguen» som betyr Himmelrik på norsk. Denne gangen har hun en stor utfordring i og med at hun ikke kan samisk, men hun har et veldig godt språkøre og en god diksjon, så det går veldig bra, sier Mienna.

– Ekstra utfordring

Mens Himmelrik var en komedie som handlet om en durabelig hyttefest, behandler forestillingen som hun nå er med i, «Skoavdnji», de mørkeste sidene i mennesket.

– Jeg finner temaet både interessant og viktig, og det å spille vold på scenen er en nøye planlagt koreografi, som det til og med kan være gøy å gjøre, sier Løken Valkeapää som liker den nye utfordringen med å snakke på samisk.

– En av de største utfordringene, ved siden av det å gjøre rollen til et levende menneske av kjøtt og blod, ligger i språket. Det er en ekstra utfordring når språket må læres, i tillegg til replikkene, og det tok litt ekstra tid i forberedelsene før jeg begynte prøvene - men skuespillerarbeid handler jo ofte om å late som man kan noe man ikke har gjort før, sier Løken Valkeapää.

I «Skoavdnji» møtes menneskets gode og onde sider. Forestillingen er bygd over en spøkelseshistorie fra kysten av Øst-Finnmark som ble skrevet som teaterstykke av den samiske dramatikeren Inger Margrethe Olsen (1956 -2010). Handlingen er lagt til et sjøsamisk miljø på 1920-tallet. I stykket retter forfatteren søkelyset mot vold i hjemmet: hvordan vold og kjærlighet kan leve under samme tak, og hvordan det er mulig at volden forblir skjult for omverdenen. Forfatteren stiller også spørsmål ved i hvilken grad vi tør å ta oppgjør med gamle ugjerninger, og om vi tør å konfrontere våre egne spøkelser. Forestillingen ble første gang satt opp av Beaivváš i 1994, men vises nå som en helt ny oppsetning. Musikken til stykket er nykomponert av den samiske komponisten Frode Fjellheim, og scenografi og kostymer er ved Bård Lie Torbjørnsen.

Forestillingen blir simultantekstet til norsk og finsk og har en varighet 75 minutter uten pause.