Oppdrettsnæringen og aktørene lokalt har denne sommeren blitt stemplet som cowboyer, en næring uten bærekraft og en fare for både Altalaksen, Altaelva og dermed også varemerket til Alta. Det har vært, for å bruke retorikken som til nå har dominert,  en debatt på ville vesten-nivå. Tør vi driste oss til en litt mer nøktern oppsummering står vi tilbake med dette:

Oppdrettsnæringen er en av Altas viktigste næringer som totalt i Vest-Finnmark produserer rundt 85.000 tonn laks. Det gir en verdiskapning på tre milliarder kroner. Totalt i Vest-Finnmark sysselsetter de tre store oppdrettsaktørene 560 personer, og sannsynligvis to til tre ganger flere om vi tar inn indirekte arbeidsplasser. Et flertall av disse arbeidsplassene er å finne i Nordlysbyen.

På minussiden har vi en næring som ikke har klart å få kontroll på rømning, med der-tilhørende fare for genetisk forurensning av villaksen. Nasjonalt har også oppdrettsnæringen et luseproblem, som flyttes over på villaksen. Lokalt er luseproblemet av et langt mindre omfang enn i sør. Gjenfangstfiske på høsten i Altaelva viser at andelen rømt oppdrettsfisk har vært lav. NINA og Havforskningsinstituttet har gitt Altaelva gul status, det vil si en av landets elver med minst fare for genetisk forurensning.

I valgåret 2015 har miljøpartiene SV og Venstre vært særdeles aktive med nedsnakking av oppdrettsnæringen og miljøstandardene det drives etter. Ap med leder i Østre Alta Arbeiderlag, Kjetil Kristensen, har toppet fordømmingen med klar tale; i hans og Østres øyne må lokale som sentrale myndigheter sikre Altalaksens framtid og om nødvendig kvitte seg med oppdrettsnæringen. Det er et agn som en kommune med laksefiskere som elsker Altaelva biter på.

En gjennomgang av offisiell rømningsstatistikk viser et langt mindre dramatisk bilde enn det inntrykket som er kommet fram i media. I 2014 og 2015 er det påvist totalt tre rømninger i Vest-Finnmark med totalt 28.000 laks, og da har vi tatt med nylig rømning i Kvænangen med 2000 rømt fisk. Oppdrettsnæringen har imidlertid seg selv å takke. Mangelfull informasjonsstrategi, utilgjengelighet og fraværet av rask faktabasert reaksjon når skaden har oppstått, har skapt det inntrykk at næringen har noe å skjule. Det har bedret seg, men bildet blir ikke penere av at kontrollsystemene og politi ikke har evnet å peke ut synderne og utmåle straffereaksjoner som viser at problemet tas på alvor.

Vår oppfordring til politikerne er å synliggjøre hvordan arbeidsplassene og verdiskapningen til oppdrettsnæringen kan utvikles samtidig som miljøstandardene heves. Utfordringen til de som ønsker å vinke farvel til 560 arbeidsplasser er å fortelle hvordan de skal erstattes.

I Asia er det sterk økning i miljøvennligee småskala-anlegg med flere fiskearter og skjell i samme oppdrettsanlegg. Det er integrerte systemer hvor avfall fra landbruket blir fôr til fisken, mens ulike fiskearter og skjell drar nytte av hverandre. Blant annet bidar skjell til å rense vann og lever av avfallet fra fiskene. Med andre ord en drøm for SV og Venstre, men alle bør stille spørsmål om et større mangfold i en næring som er megaindustrialisert.