– De siste opplysningene vi har om skatteinngang, tyder på at situasjonen har forverret seg mer enn vi trodde for bare et par måneder siden, sier Helge Eide, direktør for interessepolitikk i KS, til VG. Det er dårlig nytt også for Høyre-ordfører Laila Davidsen i Alta kommune.

– Blir skattesvikten større enn anslagene fra i vår, er også Alta kommune i trøbbel. Over flere år har Alta kommune måtte ta ned drifta ved kutt samtidig som vi har brukt av reserver for å holde oss flytende. Nå er reservene vekk og vi tvinges til tiltak vi egentlig ikke ønsker, slår Davidsen fast.

Tvinges til økt eiendomsskatt

Resepten, som hun ikke ønsker å konkretisere, er blitt til virkelighet i en rekke norske kommuner. Her har den siste tids inntektssvikt tvunget fram kutt i skole og eldreomsorg, eller økt eiendomsskatt. Hos noen begge deler.

– Det er spesielt for meg som ordfører i en borgerlig styrt bykommune å se at en regjering fra Høyre-Frp i realiteten tvinger kommune-Norge til økt eiendomsskatt, noe Høyre/Frp-regjeringen ikke ønsker, og sier at den er sterk motstander av, er den åpenhjertige kommentaren fra Altas Høyre-ordfører.

Hun avviser på det mest bestemte regjeringens påstand om at de har kompensert fullt ut for skattesvikten som ble anslått i vår. Med forverringen, som blant annet KS nå hevder allerede er et faktum, frykter hun nye kutt i allerede stramme budsjett.

Fikk tre millioner kroner

Rett nok har regjeringen plastret litt på skattesviktsåret ute hos norske kommuner. Av en forventet skattesvikt på 2,5 milliarder, fikk kommunene en ekstrabevilgning på 1,1 millioner kroner. Av dette fikk Alta i overkant av tre millioner kroner, eller 0,33 prosent.

– Alta har god skatteinngang, men det hjelper oss lite når skatteinngangen på landsbasis svikter. Jeg frykter at vi går en tung høst i møte når vi skal tilpasse tjenestetilbudet til en inntektssvikt som stadig synes å bli verre, klargjør Alta-ordføreren.

Prioriterer feil

I kommune-Norge rammes elever og eldre når lokalpolitikere tar frem sparekniven. Mange har valgt å innføre eller utvide eiendomsskatt for å slippe de verste kuttene i tjenestetilbudet. Det ønsker ikke Frp.

– For Alta kommune er det ikke et valg mellom økt eiendomsskatt eller kutt i eldreomsorgen.  I et driftsbudsjett på 1,2 milliarder er det nok av utgiftsposter som verken går til skole eller eldre. Dette klarer vi fint uten å øke eiendomsskatten. Det handler om å prioritere det som er viktigst,  sier dagens varaordfører og ordførerkandidat for Frp, Ronny Berg.

– Er ikke dere Alta-politikere nøkterne og bruker pengene der det er viktigst?

– Nei, vi har en rekke eksempler på at dersom vi sparer penger på et område eller får økte inntekter, så skal pengene brukes med en gang. Det har vært helt umulig å få bygd opp reserver til blant annet å takle skattesvikt.

Har det bra

Berg hevder at hans signal til partifellene i regjering er mer penger til kommunene, fordi det er her velferdsproduksjonen skjer.

– Samtidig har jeg stor forståelse for at det ikke er rom for å sende milliardbeløp ut til kommunene så lenge vi ser at pengene her prioriteres til helt andre formål enn skole og eldreomsorg. Så til SV og andre som vil øke eiendomsskatten, om så bare for verker og bruk; dette er helt uaktuelt for Frp. Vi har sett SV bruke de ni millionene, ikke bare én gang, men mange ganger. Først skulle eiendomsskatten finansiere utvidelse av rullebanen, så skulle de øremerkes skole – og tar jeg ikke helt feil skal SV også bruke millionene enda en gang på økt eldreomsorg, hevder varaordføreren.

Frie inntekter øker

Ifølge VG er ikke regjeringen klar for å åpne lommeboka for å hjelpe kommunene.

– Fra 2005 til 2014 fikk kommunene cirka 24 milliarder kroner mer enn budsjettert i skatteinntekter, og disse pengene har kommunene beholdt i sin helhet. Kommunene har også i år en økning i de frie inntektene, sier statssekretær Jardar Jensen (H) i Kommunaldepartementet.

– Er dere bekymret når så mange sier de vil kutte i skole og eldreomsorg?

– Det er ikke unaturlig at de kutter der, ettersom det er de store postene. Vi tror ikke situasjonen blir så mørk som den ser ut nå, og vi følger med og vil vurdere tiltak dersom det blir nødvendig, sier Jensen.