Fylkesvaraordfører Bente Haug mener Alta-politikerne er egoister i skolepolitisk sammenheng. I  «Fredagsdebatten» – som ble liveoverført her på altaposten.no, spurte vi om Ap-politikeren har rett.

– Det er en utrolig fin tanke at kapasiteten i det videregående skoletilbudet i Alta skal utvides slik at ungdommen fra regionen skal kunne ta videregående utdanning uten å flytte. Situasjonen er den at skal vi kunne bygge en slik kapasitet må vi ha to videregående skoler i Alta, noe som betyr at vi i den andre enden må legge ned videregående skoler andre stedet i fylket. Det er en prioritering Ap ikke vil gjøre, sa fylkesvaraordfører Bente Haug til Altaposten i desember.

– Inn med nye eiere

Det er det på ingen måte noen unison enighet om på den røde siden av den politiske aksen. Sentrale Otto Aas i Alta SV mener tvert om at politikerne har sviktet ungdommen i Finnmarks største by.

– Det er fantastisk at vi får nye skolelokaler til den videregående skolen, men det store problemet er at vi ikke gjør noe med kapasiteten. Til tross for sterk vekst, og at søkningen fra hele fylket til skolen i Alta er stor, blir det ikke en eneste elevplass til. Et eksempel er at Altas kanskje viktigste næring, byggebransjen, sliter med å rekruttere nok fagfolk. Satsingen på byggfag i Alta står på ingen måte i stil til næringens behov, slår Aas fast.

Han kommer til Fredagsdebatten og må forsvare at han som sosialist vil bytte ut fylkeskommunen som skoleeier med Alta kommune om det ikke skjer større endringer i kapasitetsoppbyggingen. Det medgir han er dramatisk, ikke minst fordi SV har heltidspolitikeren som har det daglige politiske ansvaret for Alta videregående skole.

– Min oppfordring i et leserinnlegg var at alle Alta-politikerne måtte legge partitaktiske hensyn til siden for å gjøre en jobb for ungdommen, sier Aas til Altaposten.

Roser Haug

I Alta Ap er partifellene til Bente Haug svært godt fornøyd med innsatsen hennes i Vadsø. Ordførerkandidat Monica Nielsen mener at Haug har vært selve arkitekten og den som til slutt sikret en utbygging av skolen. Nielsen innrømmer samtidig at hun ikke er fornøyd med at kapasiteten på den videregående skolen   i vekstsenteret ikke økes.

– Det må være legitimt for Altas politikere å peke på at kapasiteten har stått stille mens det samtidig er kraftig vekst i regionen, påpeker Nielsen.

– Kun opptatt av Alta

Fylkesvaraordføreren sa før årsskiftet at Alta vgs ikke kan vokse mer. Haug pekte på at det er klare faglige innspill som forteller at kvaliteten rammes av en slik størrelse.

– Jeg registrerer at både Laila Davidsen og Trine Noodt snakker som om at satsingen vi nå foretar med å bygge ut Alta videregående skole for 400 millioner kroner nærmest er et oppussings- og renoveringsprosjekt. Mitt budskap er at dette er en storstilt satsing som må framsnakkes, og at vi politikere fra Alta må være ydmyke og takknemlige.  En slik investering kan resten av skole-Finnmark bare drømme om, påpeker Haug, som er helt sikker på utbyggingen vil gjøre skolen i Alta enda mer attraktiv.

Samtidig ba hun sine medpolitikerne fra Alta forsøke å se seg selv slik de blir sett utenfor hjembyen.

– Straks vi begynner å debattere videregående utdanning er de ikke lengre fylkespolitikere, men Alta-politikere, konkluderte hun.

Ikke nytt hybelbygg

Det er heller ingenting som tyder på at Finnmark fylkeskommune klarer å innfri kravet om flere elevhybler i Alta, en sak den tredje debattanten i Fredagsdabatten, Marianne Haukland, har engasjert seg sterkt i. Hun har gått rett til sine partifeller på Stortinget for å få hjelp.

– Vi har også vært i Oslo for å få hjelp fra regjeringsrepresentantene for å kunne slippe moms og dermed klare å realisere elevhybler ved å bygge om den gamle elektroavdelingen på Alta videre skole. Det var umulig, til tross for at Finnmark er i en særstilling med å sikre borteboende elever gode og trygge forhold, sier SVs Johnny Ingebrigtsen.

Han ser ingen snarlig løsning, men sier at fylkeskommunen vil se på flere alternativ.

Sammen med sine partifeller peker Haukland på at opplæringsloven krever at «Fylkeskommunen skal hjelpe til med å skaffe losji for elever i vidaregåande skole som bur slik til eller som har så lang veg at dei ikkje kan nytte dagleg skyss til skolen. Om nødvendig skal fylkeskommunen byggje elevheim.».