Dette utsagnet hører jeg for tiden minst 30 ganger per dag.

3-åringen vil ikke legge seg. Så vil han ikke stå opp. Han vil spise frokost hjemme. Men så vil han heller spise i barnehagen. Så har han vondt i magen. Vil ikke i barnehagen. Vil ikke i bilstolen. Vil ikke gå inn. Kan ikke gå inn. Klarer ikke å gå selv. Han er så «sliten». Vil bæres. Vil ha sutta. Ikke den hvite, men den blå. Det er den gode.

Vil ikke kle verken på eller av. Vil ikke gå på do. Vil ha Spiderman-matboksen, ikke Sabeltann. Vil ha annen yoghurt. Vil ikke spise. Vil spise i stua. Vil se på Ipad-en. Får ikke til å bygge lego. Lynet Mcqueen-bilen er borte. Mamma må så bruke ettermiddagen på århundrets leteaksjon.

Vi har sluppet billig unna til nå. Guttungens trassalder kom sent, men godt. Nå er alt galt. Hvor mye skal man slåss? Hvilke kamper blir viktigst? Når skal man gi seg? Og hvor mange ganger i løpet av en ettermiddag kan man egentlig bruke timeout-strategien?

NEEEEEEEEEEIIIII!!!

Er du usikker om ditt barn har kommet i «the terrible twos», har jeg laget en liten liste som (jeg håper) de fleste foreldre kan kjenne seg igjen i.

Du vet ungen din er kommet i trassalderen når dagens store drama er at du:

... deler brødskiva i to.

... setter på Disney channel i stedet for NRK Super.

.... argumenterer for at det er ikke sånn Lynet Mcqueen ville oppført seg.

... foreslår forsiktig at det kanskje er lurt å ta på vottene når det er 20 minusgrader ute.

... spør om hva som skjedde i barnehagen.

... blåser på én pastaskrue, i stedet for på hele fatet.

... glemmer å skru på nattlampa.

... kun kan tilby Pin-up når det er tomt for Lollipop.

... konstaterer at jula er over.

... sier at det heller ikke er påske.

... tar ketchup på hele pizzastykket.

... snakker i telefonen.

... tørker ungens hår for hardt.

... tørker ungens hår for lite.

... ikke har vasket Spiderman-sokkene.

... legger Mummi-skjeen på bordet i stedet for sånn vanlig skje.

.... må velge natta-historie fordi arvingen nekter å bestemme seg.

Blant rådene for å takle raseriutbrudd og stahet hos små barn gjelder det å beholde roen, ikke gi etter, gi barnet en klem, forstå barnets følelser, avled, sørg for at barnet alltid er mett og uthvilt, gi valgmuligheter, ansvar og ros. Ikke verre enn det altså?