DNB får norgeshistoriens største gruppesøksmål i fanget

180.000 DNB-kunder kan ha betalt for en tjeneste de ikke har fått. Nå ligger det an til tidenes største gruppesøksmål. DNB vurder å anke til Høyesterett.

– Lagmannsrettens kjennelse bekrefter nok en gang at dette søksmålet er godt egnet som et gruppesøksmål, sier fagdirektør Jorge Jensen i Forbrukerrådet. Arkivfoto: Vegard Grøtt / NTB scanpix

NTB Innenriks

I begynnelsen av januar bestemte Oslo tingrett at Forbrukerrådet får gå til sak mot DNB på vegne av de 180.000 kundene. Banken anket saken til lagmannsretten, som også mener at saken får gå for retten.

– Rettens kjennelse bekrefter nok en gang at dette søksmålet er godt egnet som gruppesøksmål, sier fagdirektør Jorge Jensen i Forbrukerrådet.

Totalt går Forbrukerrådet til sak med et krav mot banken på over 690 millioner kroner.

Vurderer anke

Lagmannsretten har avvist DNBs krav om at sakene må fremmes på individuell basis. Jorge Jensen sier Forbrukerrådet har et håp om en reell behandling av saken allerede i år.

– Det er et viktig signal at lagmannsretten ikke kommer DNBs ønske om et vingeklippet søksmål i møte. Tvert imot er retten tydelig når den tilbakeviser bankens påstander om at det skal være for store forskjeller på de 180.000 kundene, sier Jensen.

DNB har fortsatt mulighet til å anke kjennelsen videre til Høyesterett. Kjennelsen er derfor ennå ikke rettskraftig.

– Vi har nettopp mottatt nyheten om at lagmannsretten har forkastet anken vår og vil nå bruke tid på å gå igjennom begrunnelsen, sier kommunikasjonsrådgiver Vidar Korsberg Dalsbø i DNB til NTB.

– Blir kjennelsen stående, er neste steg selve gruppesøksmålet som tar stilling til om aksjefondet var aktivt forvaltet, slik DNB lovte kundene sine. Da ligger det an til at vi endelig kan gå i gang med det som kan bli norgeshistoriens største gruppesøksmål, sier Jensen.

Aktive eller passive

Bakgrunnen for kravet fra Forbrukerrådet er en påstand om at aksjefondet DNB Norge og ytterligere to fond er solgt og markedsført som aktivt forvaltede. Forbrukerrådet har tidligere pekt på at kun 12 prosent av DNB Norge-fondet var aktivt forvaltet, noe banken har tilbakevist.

På bakgrunn av beregninger utført av Finanstilsynet og Norges Handelshøyskole mener Forbrukerrådet at alle de tre fondene i perioden 1. januar 2010 til 31. desember 2014 ble forvaltet passivt – som såkalte indeksfond. Dette er fond som automatisk speiler børsens indeks, og som dermed er langt billigere enn aktive aksjefond. Forbrukerrådet mener derfor at småsparerne har betalt for mye.

Forbrukerrådet viste for ett år siden til at de aktuelle fondene var seks ganger dyrere enn deres passivt forvaltede indeksfond, og fastslo da at kundene har krav på å få tilbakebetalt prisdifferansen. Ettersom DNB avviste alle kravene i februar 2016, tok Forbrukerrådet banken til retten.

Interesse i utlandet

Såkalte falske aktive fond kalles ofte skapindeksfond fordi de i realiteten er passivt forvaltede indeksfond. Fenomenet er utbredt i både Europa og USA, og også andre finansinstitusjoner er i Forbrukerrådets søkelys.

Jorge Jensen sier utfallet av gigantsøksmålet i Oslo har interesse ut over Norges grenser.

– Mange interesseorganisasjoner og myndighetsorganer i utlandet følger saken, både fordi det er stor oppmerksomhet om hvordan fond forvaltes og fordi det er stor interesse knyttet til gruppesøksmål som søksmålsform, sier Jensen.