Gjensynet ble hjertelig mellom regissør Nils Gaup, hovedrolleinnehaver Mikkel Gaup og hun som spilte lillesøsteren hans; Inger Elin Utsi.

– Normalt skulle Veiviseren vært glemt året etter premieren. Jeg kan ikke forklare nøyaktig hva som gjorde Veiviseren til en klassiker, sier Nils Gaup.

– Det handler vel om en blanding av tilfeldigheter og at vi traff tidsånden. Tida var rett for å lage en storslått samisk actionfilm.

To jubileer

Grunnen til at trioen befinner seg i Tromsø, handler om to jubileer:

– Det er 30 år siden "Veiviseren" både ble spilt inn og sluppet på kino (1987).

– Det er 100 år siden det første samiske landsmøtet (1917).

Tromsø Internasjonale Filmfestival (TIFF) har et eget samisk jubileumsprogram i år, der en av hovedattraksjonene er en filmkonsert av Veiviseren.

Et ensemble av norske og russiske musikere vil spille over Veiviseren, som dermed blir for stumfilm å regne.

– Skummelt

– Det er litt skummelt, dette. Halve Veiviseren er for meg lyden, vi brukte vanvittig mye tid og ressurser på både lydeffekter og musikk. Nå skal de strippe vekk alt –  og legge på helt ny musikk. I utgangspunktet en dårlig ide. Men det kan jo funke, sier regissøren, som i fjor flyttet til Alta etter mange år i Oslo.

Alle tre har fine minner fra innspillingen av Veiviseren, som startet for nøyaktig 30 år siden – i januar 1987. Filmen hadde kinopremiere i september samme år.

Mikkel som James Dean

Nils Gaup, da i slutten av 20-åra, hadde skrevet på manuset i to år da han forsøkte å selge det inn til filmselskapene.

– Jeg fikk nei over hele linja. Men jeg var ung og ga meg ikke, forteller Nils.

Omsider fikk han napp på finansiering, og i castingen var han ikke i tvil da han så videoer med de kandidatene til hovedrollen.

– Mikkel hadde en vanvittig utstråling og intensitet, han kom gjennom skjermen. Som en Marlon Brandon og James Dean var han rollen, han spilte den ikke. På filmsettet måtte vi holde ham igjen. Hvis ikke ville han drept tsjudene på ordentlig, ler Nils.

Monsteret

Mikkel forteller at han omtrent maste seg til rollen som Áigin.

– Jeg sendte inn et bilde der jeg så ut som Limahl, og fikk tvert nei. Men jeg ga meg ikke, ringte og maste. Til slutt fikk jeg komme på audition, forteller Mikkel.

For begge blad Gaup har Veiviseren endret livene deres.

– Er det vanskelig å leve opp til Veiviseren?

–  Ja, den er jo blitt et monster som ligger der. Jeg blir alltid målt opp mot den filmen, sier Nils Gaup.

Sønnen får ikke se

Inger Elin Utsi var bare 11 år da hun spilte inn rollen som lillesøsteren til Áigin.

Hun får et brutalt endelikt, når hun blir skutt og drept med armbrøst av tsjudene. Áigin, som ligger i skjul, kan ikke gjøre noe mens han ser på at tsjudene sleper hans døde lillesøster bort til et hull i isen og dumper henne.

– Min sønn på sju år har ikke fått lov til å se Veiviseren ennå. Jeg tror jeg skal vente et par år til, sier hun til Altaposten.

Fra Valkeapää til Jansønn

Nils Gaup lot seg inspirere av samisk sagntradisjon, og resultatet ble 700.000 solgte kinobilletter i Norge, Oscar-nominasjon for beste utenlandske film, og en merkestein for all seinere norsk spenningsfilm. Selv om den har praktfull originalmusikk av Nils-Aslak Valkepeää, Marius Müller og Kjetil Bjerkestrand, har TIFF valgt å presentere filmen med spennende ny musikk.

Musikken komponeres på en workshop som foregått gjennom TIFF-uka, og framføres live. Ensemblet består av norske/samiske og russiske musikere, og musikalsk leder er Jakop Janssønn.