Halvannen måned etter forventet utbetalingsdato. Så lenge måtte reineier Nils Mikkelsen Sara fra Kautokeino denne gangen vente på sitt produksjonstilskudd. Med pengene han tjener mer direkte, altså like etter slakting, så er statens årlige bidrag helt avgjørende inntekt. Naturligvis har han ringt og purret, mange ganger, og han har i årenes løp blitt godt kjent med de ulike unnskyldningene som tas i bruk.

– Det skyldes på arbeidsmengde, men denne gangen var det omorganiseringen. Det blir nokså ironisk, all den tid omorganisering av reindriftsforvaltningen skulle gjøre det mer effektivt. Med digitalisering skulle tilskuddene bli behandlet mye fortere, det ble vi lovet for flere år siden, men det har ikke skjedd. Tvert i mot, sier Sara, som har reinen sin på Sørøya. Nå etterlyser han bedre rutiner fra reindriftsforvaltningen.

Punktlig poeng

– Dette må komme i ordnede former. Om det er frukt eller melk eller kjøtt, alle som driver landbasert matproduksjon i Norge får subsidier. Naturligvis baserer man driften på dette, og når pengene uteblir, skaper det en uforutsigbarhet som gir både merarbeid og frustrasjon, sier Sara.

Før brukte tilskuddet å komme inn på konto i starten av juni, men tregheten bare øker, sier han. Driftsfellesskapet får også et såkalt distriktstilskudd som før kom i slutten av juli. De senere år har det drøyd så sent som  september, med utbetaling av penger som trengs om sommeren, til gjerding og slikt.

Det er også et poeng, synes Sara, at dersom reineieren derimot er forsinket, ja da blir det straks bråk.

– Det stemmer. Ingen unnskyldninger holder dersom vi reineiere overstår frister for dokumenter og diverse til myndighetene. Derfor synes jeg det burde være slik også andre veien, altså slik at de selv følger den punktlighet de krever av andre, sier reineieren.

Sårbart

Tilskuddene utbetales for øvrig i en prioritert rekkefølge, som typisk nok går ut over dem som følger statens regler til punkt og prikke, mener Sara.

– Vårt distrikt har alltid vært innenfor statens ramme for øvre reintall, men blir lagt nederst i bunken. Det syns jeg blir helt feil.

Sara minner om at da reindrifta i sin tid ble tvunget inn under statlig styring, så fulgte det med store reguleringer, men også goder. Månedlange forsinkelser av det som i praksis er lønna til folk, er å så tvil ved disse godene, noe som gir stor praktisk og følelsesmessig merbelastning for dem det gjelder.

– To ganger i året får vi vår inntekt. Forsinkelser er meget sårbart for driften, og skaper unødig bekymring. Kanskje haster det med å kjøpe noe nytt redskap, som man i mellomtiden må låne av en kollega, på grunn av offentlig sommel.

– Det ideelle? Jo, kort sagt at forvaltningen nå tar til å behandle reindrifta som ei næring den faktisk har ansvar for, oppsummerer reineieren.

– Jeg forstår godt rein- eiers frustrasjon. Det burde gå kjapt, men vi har ganske riktig strevd med systemene, sier underdirektør Adam Klemet Hætta.

Adam K. Hætta jobber ved Fylkesmannens reindriftsavdeling, som i disse dager er i mål med driftstilskuddene til de som har sendt inn nødvendig dokumentasjon. Dette inkludert også distrikt 19, Sørøya, hvor Nils Mikkelsen Sara har flokken sin.

– Det stemmer som reineier sier, det ble senere enn før. Det burde være så enkelt som å trykke på noen knapper, men i praksis er det dessverre ikke slik, sier Hætta.