– Ingen skoler vil ta i mot oss, fordi vi ikke kan hebraisk, forteller Maryam Al-nimr.

Sammen med resten av familien på sju, ble hun for to uker siden sendt ut av Alta og Norge, til Tel Aviv, hvor Politiets utlendingsenhet mener de er fra. Familien har bodd i Norge i nesten seks år. Yngstejenta på tre år er født i Norge, Bilal på fem år var bare halvannen måned da han kom. De vet ikke av noe annet land enn Norge.

Nå er familien i Tel Aviv, i den lille leiligheten til mormora.

– Ingen skoler vil ha oss fordi at vi ikke kan hebraisk. For en regel! sier Maryam.

13-åringen er fortvilet. Det er for henne og storesøster Lamar (15) det er verst. De minste barna er i barnehagealder, mens broren Rami på 11, kan få begynne på skole. Søstrene på 13 og 15 vil de ikke slippe til. Maryam vil gjerne snakke med Altaposten, og vi har fått et telefonnummer. Vi lykkes derimot ikke å komme gjennom. Telefonlinjene til Tel Aviv - Jaffa er elendige.

Fortvilte venner

Hjemme i Alta er det noen av vennene som såvidt har snakket med familien.

– Jeg tror de bor hos svigermoren nå. De prøver å finne en skole som vil ta imot jentene, men har ikke funnet noen ennå, sier Adham Banishamsha, som er IT-konsulent i Alta kommune, men også engasjert på Sisa kultursenter, hvor han har blitt kjent med familien. Banishamsha er også palestiner, og bekrefter at det ikke er lett for familien.

– De er i en veldig vanskelig situasjon, sier han.

En av vennene i Alta er bekymret for jentenes videre skolegang.

– Jeg tenker på barnas beste. Hva vil skje med Lamar som skulle begynne på videregående skole neste år? Hun har hatt seks års skolegang i Norge, som nå er bortkastet. Hele hennes fremtid er ødelagt, sa Jasmin Brix den dagen familien ble sendt.

Jentene får ikke gå på vanlige, israelske skoler. Det finnes noen internasjonale skoler i byen. Det er imidlertid ikke sikkert de tar imot arabere. I tillegg kan de være veldig dyre. Rent faglig ville nok jentene kunnet følge en internasjonal skole. Men om familien vil kunne skaffe penger nok til at de skal gå der, er nokså usikkert.

Israelske myndigheter har sagt at de ikke kan gi dem skoleplass. Nå vil Eihab (faren) forsøke å ta kontakt med den norske ambassaden. Formelt sett har de ikke krav på noe hjelp derfra heller.

Også det å skaffe et sted å bo er vanskelig.

Denne palestinske familien vil naturlig nok være enda dårligere stilt enn palestinske barn som har bodd der hele tiden. Ikke kjenner de språket, og ikke kjenner de kulturen der.

Ville bli advokat

De to søstrene går nå en svært usikker tid i møte. De hadde, mens de bodde i Alta, lagt planer for fremtiden. Maryam har hatt lyst til å bli advokat helt siden hun var liten.

– Jeg hadde planlagt fremtiden min. Jeg hadde tenkt å studere, og håpet å bli advokat. Jeg liker å hjelpe folk. Men jeg tror ikke det vil bli så lett i Palestina. Eller hvor det nå er vi skal bo, sier hun.

Storesøsteren ville gå bygg og anlegg på videregående til høsten.

– Jeg føler meg både som altaværing og palestiner. Jeg kjenner alle i Alta, jeg har vennene mine skolen, jeg vil savne alle, sa Lamar den dagen hun ble sendt ut av Norge.

Arabere ikke velkommen

Familien sa før de ble sendt ut, at det var stor risiko for at de ville bli splittet. Siden faren, som palestiner fra Gaza, ikke får bo og jobbe i Tel Aviv - Jaffa.

– I Jaffa vil de ikke ha arabere, de vil ikke ha muslimer der. Arabere blir jagd bort fra husene sine. Vi vil bli mobbet fordi vi er arabere. Jeg gruer meg, sa Maryam på avreisedagen.