Ingen krypdyrart i verden går lengre nord enn vår egen Nordfirfisle, men den vesle rekordholderen er dessverre et sjeldent syn.
– Personlig har jeg observert firfirsle maks 5 ganger på de snart 20 årene jeg har bodd i Alta, og jeg er ganske så mye ute i skog og mark, sier Stig Misund, universitetslektor ved Norges arktiske universitet.
En flue i nøden
Nå er sjarmtrollene observert i Tverrelvdalen her forleden, i tilknytning til jordbærplanter. Men det er liten grunn til uro for de saftige røde, for firfisla er ingen stor vegetarianer. Den foretrekker insekter og edderkopper. Så hvis noen skal skjelve i buksene for den vesle tyrannosaurus nix, så er det altså fluene, og da kanskje spesielt den flua som ses på det ene bildet og som på nervepirrende vis spankulerer innenfor firfislas synsfelt.
Fast gjest
Firfislene som nå ses i Tverrelvdalen oppgis å være store, mellom 15 og 17 centimeter, altså opp mot den makslengden på 17 til 18 centimeter som sies i Wikipedia. Jordbærenes voktere er for tiden fast til stede i jordbærhagen, får vi vite, men de er vanskelige å oppdage der de godt kamuflert skynder seg fram fra hullene til jordbærplantene. Eller opp mellom steinhellene.
Glad i vidda
– Firfirsle observeres stort sett hvert år av en og annen turgåer her i Alta. De er nok imidlertid ikke så mange, da de er et ganske så sjeldent syn. Inne på vidda er de nok litt vanligere, ut fra hva jeg selv har erfart og hørt fra andre, sier Misund, som også antar at altaområdet trolig har de nordligste naturlige forekomstene av disse krypdyrene.
Dødsforvirret
I likhet med mange andre øgler kan firfisla kaste halen, såkalt autotomi. Når et rovdyr prøver å ta den, knekker halen i en virvel. Halen blir liggende igjen og sprelle, mens firfisla stikker av. Rovdyret blir naturligvis svært forvirret. Halen vokser ut igjen, men virvelen blir erstattet av brusk.