Med gullmedaljen rundt halsen fikk Håvard Klemetsen endelig klem fra kjæresten Mariela.
Publisert: 24.02.2005 kl. 14:49 , Endret: 25.02.2005 kl. 11:39
– Du er min egen guldgubbe, gliste den stolte svensken.
– Tårene bare rant og rant da jeg skjønte at dette kom til å holde helt til mål. Det er så artig for Håvard som har jobbet så hardt for dette, sier Mariela Idivuoma.
Tok ut det siste
Norge vant hopprennet og hadde et forsprang på 19 sekunder foran langrennet i lagkonkurransen.
– Da Kristian (Hammer) gikk ut var jeg sikker på at det holdt. Selv så jeg «mannen med ljåen» i den siste bakken. Jeg var så sliten. Dette er helt uvirkelig. Tenk at jeg står midt oppe i en VM-øvelse som endte med gull. Helt fantastisk, gliser Håvard.
Selv er han Kautokeinos første verdensmester på ski.
– Dette trenger jeg tid på å fordøye. Ai, ai for en dag, medgir Håvard ettertenksomt på skistadion etter at nesten alle har gått.
Stolt av gutten
Både mamma Vesla og pappa Lasse fulgte gullgutten tett fra tribunen. Og de er imponert over det sønnen viste i går.
– Håvard hoppet godt og gikk veldig godt i langrennet. Vi er så stolt. Helt utrolig, hojer de to.
Lasse innrømmer glatt at følelsene kom da Håvard sto på seierspallen med gullmedaljen rundt halsen.
– Jeg gråt. Det har jeg ingen problemer med å røpe. Det var så stort for oss alle.
Holdt unna
Håvard fikk 19 sekunders ledelse av Petter Tande da han la ut på sin fem kilometer. Mens tyskerne gikk av skaftet og løftet frem sine egne løpere som tok innpå Norge hele veien, beholdt Håvard roen.
– Jeg klarte å holde kroppen myk. Jeg startet rolig og bestemte meg for ikke å kave for mye i bakkene. Da blir jeg alltid stiv på toppen og da forsvinner også farta på flatene. Jeg synes det gikk bra, smiler han.
Da Kristian Hammer la ut på ankeretappen kom hjemmehåpet Ronny Ackermann nesten helt opp i ryggen.
– Jeg lurte han. Slapp han litt nærmere for lure ham til å åpne for hardt. Han gikk rett på. Midtveis rykket jeg og da var saken grei, røper Hammer overfor Altaposten.
