Håvard Klemetsen fra Kautokeino kunne sammen med lagkameratene klatre til topps på seierspallen i VM. En historisk begivenhet for både hjembygda og Finnmark.
Publisert: 24.02.2005 kl. 14:19 , Endret: 24.02.2005 kl. 14:20
Sammen med Tana-jenta Kristin Størmer Steira har Håvard sørget for at også finnmarkingene får en ekstra klump i halsen under ski-VM. Slike prestasjoner er identitetsbygging av ypperste klasse, samtidig som det viser at idrettsungdom fra Finnmark har gode forutsetninger for å hevde seg på toppnivå. Det har for så vidt både Bjørn Wirkola, Vegard Ulvang og mange andre vist tidligere, men det er naturligvis like artig hver gang.
I motsetning til Størmer Steira, har Håvard Klemetsen vært krystallklar på at han skulle representere Kautokeino IL på landsplan. Det kunne vært fristende for Håvard å søke under paraplyen til større klubber, for eksempel veldrevne Byåsen i Trondheim som fostrer gode hopp- og kombinertløpere. For Håvard har det imidlertid vært et stort poeng å representere hjemfylket i nasjonale stevner, selv om han bor i Trondheim. Ingenting er naturligvis bedre enn å hevde seg internasjonalt med flagget på brystet, men kjærligheten til hjemfylket er med hele veien.
Det betyr også kjærlighet til hjembygda og samisk kultur. Det er vel kjent at innbyggerne i Kautokeino er hjemmekjær. Håvard må hjem med jevne mellomrom. Det er langt i fra tilfeldig. Frisk luft får han hjemme i Finnmark.
Prisen man må betale for å stå utenfor en stor klubb, er gjerne svekkede rammebetingelser. For å hevde seg på dette nivået, er det nødvendig å trene opptil 1000 timer i året. Det gir lite rom for inntjening ved siden av trening og restituering. Å være toppidrettsutøver har blitt, enten man liker det eller ikke, en heldagsjobb.
Ressursmessig har støtten fra det samiske samfunn vært direkte mangelfull. Vi har tidligere ment at idrettsutøvere som Ailo Gaup og Håvard Klemetsen burde vært "brukt" for alt de er verdt i markedsføringen av samisk samfunnsbygging. Sametinget burde på et tidlig tidspunkt ha sett muligheten til å bruke slike toppidrettsutøvere i sin " branding". Sametinget manglet tillit og oppslutning blant ungdommen. Hva hadde da vært bedre enn å bygge opp denne tilliten gjennom positiv og kjent ungdom, blant annet i forhold til samemanntallet. Muligheten er så åpenbar, at det er nærmest ubegripelig at den ikke er tatt i bruk. Like naturlig synes vi det er at Sametinget blir med på satsingen på Alta IF i 1. divisjon. Her bygger man broer i mange retninger, hvis handlekraften og viljen er stor nok.
I gledens stund synes vi likevel Kautokeino og Finnmark skal få lov til å hylle en idrettshelt. Altaposten gratulerer!
